Møtebok 20. mai 2010

MØTE I REFERANSEGRUPPEN

Tid: Torsdag 20. mai 2010, kl. 15.00-17.00

Sted: Høgskolen i Oslo, Pilestredet 46, KK-senteret, rom 301 (styrerommet)

Innkalt: Referansegruppen

Invitert og til stede:

• Prosjektsekretariatet (prosjektleder Ann Elisabeth Wedø og prosjektsekretær Sigrid Wolf møtte)
• Leder for utredningsgruppen for faglig organisering Per Arne Olsen og leder for utredningsgruppe for etterutdanning og oppdrag Ragnvald Thilesen

Tilstede:

Forfall:

Fører av møtebok: Sigrid Wolf

DAGSORDEN

1. Orienteringer

2. Faglig organisering

3. Etterutdanning og oppdrag

4. Møteplan høsten 2010

5. Eventuelt

1. Orienteringer

Strategi for universitetssatsing v/ leder for referansegruppen
Høringsfristen går ut 27. mai 2010 og saken om forslag til strategidokument styrebehandles 16. juni på HiAk og 17. juni på HiO.

Styring og ledelse v/ leder for referansegruppen
Utredningsgruppen behandler styring og ledelse på undernivåer og har til nå i hovedsak diskutert ledelse på fakultets- og instituttnivå. Gruppen har leveringsfrist 30. juni 2010.

Organisering av det administrative arbeidet v/ prosjektleder
Utredningsgruppen befinner seg i slutten av fase 1 som går ut på å kartlegge de administrative funksjons- og tjenesteområdene, samt driftskritiske funksjoner. Gruppen har leveringsfrist 17. desember 2010.

Generell kommentar:
Et medlem som hadde forfall til møtet, sendte inn skriftlig tilbakemelding i forkant av møtet. Noen av disse innspillene er ført opp i møteboken og merket med ”skriftlig innspill”. Notatet har også blitt videresendt til de respektive utredningsgruppelederne.

2. Faglig organisering

Leder for utredningsgruppen Per Arne Olsen innledet i emnet ved å redegjøre for gruppens arbeide så langt og presenterte kriterier for faglig organisering og skisse til firefakultetsmodell som er resultater av dette arbeidet. Utredningsgruppen har leveringsfrist 30. juni 2010.

Referansegruppen var bedt om å

• gi innspill til kriteriene
• vurdere skisse til fire fakultetsmodell
• gi en vurdering av hva som anses som de viktigste risikofaktorer i det videre arbeidet med faglig organisering
• gi innspill på hvordan å få til samhandling mellom den nye høgskolen /det nye universitetet og samfunns- og arbeidslivet og internt mellom fakulteter og institutter

Innspill og kommentarer til kriteriene og skisse til fire fakultetsmodell:

Generell kommentar: Studenttallene som er oppgitt per utdanning er circa-tall og skal kun gi et inntrykk av størrelsesorden på fakultetene. Tallene skal kvalitetssikres ytterligere/korrigeres der nødvendig (som for eksempel vedr. samfunnsernæring). Et tips fra gruppen var også å synliggjøre antall ansatte tilknyttet de forskjellige utdanningene.

• Flere etterlyste en nærmere definisjon av kriteriet ”faglig robusthet” og hva som ligger i det. Det ble anbefalt å tydeliggjøre hva som menes med robusthet på de forskjellige nivåene (fakultet, institutt osv.) – her kan robusthet arte seg forskjellig.

• Det ble påpekt at det er viktig å ta hensyn til fagmiljøenes egne synspunkter og eksisterende samarbeidsrelasjoner i diskusjonen om innplassering i fakulteter og institutter, samtidig som det overordnede faglige synet må være det styrende kriteriet slik at man også gir rom for faglig nytenkning.

• Flere fremhevet satsingen på en tydelig profesjonsprofil og gjenspeilingen av denne i fakultetsinndelingen som positivt – dette også med tanke på arbeidslivet og dets forståelse av institusjonen. En organisering med utgangspunkt i en tydelig profesjonsprofil vil gi mange samhandlingsmuligheter og synergieffekter. Her ble det foreslåtte utdanningsfakultetet nevnt som et eksempel.

• I forbindelse med profesjonsprofilen ble det også påpekt at organiseringen av den nye institusjonen må gi rom for fleksibilitet med tanke på å imøtekomme endringer i arbeidslivet – man skal være en lærende organisasjon.

• Samtidig ble det påpekt at forskningsdimensjonen marginaliseres noe av den sterke satsingen på profesjonsprofilen. Det ble anbefalt å tydeliggjøre denne dimensjonen mer slik at kriteriene for faglig organisering ivaretar universitetsstasingen på en god måte (utbalansering). Det er viktig at den nye institusjonen/det nye universitetet har konkurransekraft.

• Viktigheten av å utnytte mulighetene for samhandling mellom utdanningene/fakultetene og tilrettelegging for slik aktivitet ble trukket frem som utslagsgivende for mulig suksess ved den faglige organiseringen (viktig er hva som skjer mellom ”boksene”).

• Noen påpekte at det avgjørende kriteriet for faglig organisering er hvordan undervisningsvirksomheten er organisert; hvor store studielederområdene er, hvordan undervisningskapasiteten på tvers av utdanninger forvaltes osv. Dernest kan avdeling/fakultet spille en rolle i den strategiske utviklingen av studieporteføljen. [skriftlig innspill]

• Det ble stilt spørsmål ved sammenstillingen av de forskjellige fagområdene i fakultet D (ingeniør/design/estetiske fag), samt stilt spørsmål ved forholdet mellom kostnadene for de innplasserte utdanningene og størrelsen av fakultetet.

• Lokalisering av studieområdene på de forskjellige campus ble tematisert. Dette er av stor interesse for Akershus-regionen som anser en regional innfallsvinkel som veldig viktig. Man må unngå at en campus svekkes.

• Lokaliseringsspørsmålet må også ses i sammenheng med det eksisterende arbeidslivet rundt den nye institusjonen.

• Det ble påpekt at den presenterte fire fakultetsmodellen viser en kjønnsdeling ved at det finnes store mannsdominerte og store kvinnedominerte fakulteter.

Innspill og kommentarer vedrørende risikofaktorer og samhandling

• Opprettelsen av en klar styrings- og ledelsesmodell ble nevnt som kritisk for det videre arbeidet med faglig organisering og at dette settes opp raskt (fullmaktsmatrise).

• I den forbindelse nevner også flere møtedeltakere administrasjons- og byråkratiområdet som en risikofaktor i det videre arbeidet med faglig organisering.
  - Det ble stilt spørsmål om plassering av administrasjonen; for eksempel hvordan det administrative apparatet er tenkt bygd opp på instituttnivå og generelt ved store enheter og hvor stor avstanden er mellom undervisningsvirksomheten og administrasjonen.
  - Det ble også advart mot faren for større byråkratisering og en voksende administrasjon.

• Tiden frem til et økonomisystem og en ressursfordelingsnøkkel er på plass, ble utpekt som risikofaktor.

• Å ta ut synergier ble nevnt som en av de kritiske suksessfaktorene. Det ble anbefalt å være tydelig på hva slags synergier man ønsker å oppnå og at oppnådde synergier synliggjøres (for eksempel innsparingseffekter).

• Suksessen av den faglige organiseringen vil også være avhengig av at det er en klar sammenheng mellom bachelor-, master- og ph.d.-utdanning, og at man satser på en matriseorganisering i tillegg til fakultets- og instituttsinndelingen.

• Vedrørende samhandling med omverdenen ble bl.a. viktigheten av samhandling med regionen trukket frem. Det ble anbefalt å kartlegge regionens arbeids- og samfunnsliv for å finne relevante samhandlingspartnere og kartlegge dets kompetansebehov. Betydningen av jevnlig kontakt med arbeids- og samfunnsliv ble understreket.

• Det ble generelt uttrykt behov for en profesjonalisering og organisering av kontaktarbeidet mot storbyregionen, herunder en profesjonell mottakerapparat og markedsføring.

3. Etterutdanning og oppdrag

Leder for utredningsgruppen Ragnvald Thilesen innledet bl.a. ved å introdusere virksomhetsideen som går ut på at den nye høgskolen skal tilby oppdragsvirksomhet preget av høy faglig kvalitet, fleksibilitet og profesjonalitet.

Referansegruppen var bedt om å svare på følgende spørsmål:

• Hvilke forventninger har du og din virksomhet til høgskolen som leverandør av kompetanseutvikling?
• Kan høgskolen være aktuell som samarbeidspartner på andre områder?
• Hvilke funksjoner mener du det er viktig at høgskolen er profesjonell og fleksibel på?
• Hvilke råd vil du gi høgskolen når det nå skal bygges opp en større oppdragsvirksomhet?
• Har du tanker om hvordan samarbeidet mellom høgskolen og arbeidslivet bør ordnes?

Innspill fra referansegruppen:

• Det kom tydelig frem at et fungerende incentivsystem og en profesjonell organisering og håndtering av oppdragsvirksomheten er kritiske suksessfaktorer. Det er viktig at det lages systemer som tilrettelegger for å delta i oppdragsvirksomheten. Bl.a. følgende elementer ble nevnt:
  - Motivasjon til å utføre oppdragsvirksomhet er avgjørende.
  - Fleksible arbeidstidsordninger og arbeidsplaner er nødvendige (evt. ”frikjøp” av ansatte fra annen undervisning – skriftlig innspill).
  - Administrativt støtteapparat er nødvendig (opptak, kontaktpunkt, kontraktavvikling, inn- og utbetalinger, drift av nettsteder med mer).
  - Kundens behov må stå sentralt.
  - Være prisbevisst.

• Det ble fremhevet at oppdragsundervisningen må utføres av den vanlige fagstaben. Noen påpekte at undervisningen skulle utføres i den enheten der den aktuelle kompetansen er samlet og at det ikke opprettes et senter med fast stab for oppdragsundervisning [skriftlig innspill].

• Med tanke på oppdragsmarkedet som er av interesse for den nye institusjonen, ble det stilt spørsmål om hvem man skal konkurrere med. Her ble for eksempel instituttsektoren trukket frem. Å være en aktiv partner i næringslivets kompetanseutvikling ble nevnt som viktig.

• Det ble også påpekt av flere at det er viktig å finne strategiske samarbeidspartnere.

• Nytteverdien av oppdragsvirksomheten ble trukket frem. Den enkelte faglærer får kompetanseheving gjennom oppdragsvirksomheten som igjen hever kvaliteten på undervisningen i grunnutdanningene.

• Det ønskes også at studenter kan delta i oppdragsvirksomheten og i kontakten med arbeidslivet generelt. Gjennom slike studentprosjekter vil man kunne teste om undervisningen forbereder tilstrekkelig til arbeidslivet, i tillegg bygger institusjonen opp viktig kontakt med arbeidslivet.

• Det ble uttrykt skepsis mot en kopling av etterutdanning og oppdrag og forskning på læring i arbeidslivet (i et senter). [skriftlig innspill]

4. Møteplan høsten 2010

• Onsdag 8. september, kl. 15.00-18.00 på HiAk. Hovedtemaer: Styring og ledelse og faglig organisering
• Mandag 18. oktober, kl. 15.00-18.00 på HiO. Hovedtema: Etterutdanning og oppdrag

5. Eventuelt

Ingen saker